Et lite øyeblikk krigshistorie...

No morsomt skjedde her om dagen...jeg var på vei til Bogstadveien og klikket av gårde på mine nye svarte støvletter. I min motsatte retning kom det gående en mann, nærmere 70 var han nok...Jeg gikk og smilte litt for meg selv husker jeg, tenkte vell på no gøy:) Akkurat i det jeg gikk forbi den gamle mannen, tok han tak i armen min og sa med et lurt smil om munnen: "Hei du, skal jeg si deg noe?" Jeg kunne ikke annet enn å le og si: "Ja...":) Mannen tittet ned på skoene mine og sa: "Vet du, under krigen hadde tyskerne støvletter med jernehel for å klikke høyere og øke selvtillitten..." Han lo godt mens han sa det, og jeg lo godt med...for en sprø situasjon; det er jo tusen jenter som tusler rundt i Oslos gater og klikker, men akkurat meg stoppet han og fortalte meg om sine krigstidserfaringer...:) I det vi gikk fra hverander sa han: "Lykke til med selvtillitten..." Jeg måtte le og gikk videre til dagens mål. I noen minutter hadde jeg vært hovedpersonen i et underlig møte; en gammel mann og en ung jente, og et lite øyeblikk historie fomidlet fra en generasjon til en annen...Skulle vært fler slike frimodige gamle mennesker i Oslos gater, tenk alt vi kunne lært...:)